hemmeligheten om meg

når musene er vekke, danser katten på bordet. dette burde være omtrent like åpenbart som det kjente ordtaket, men heldigvis er det ikke. ingen seksuelle referanser med å kalle mine to roomies for mus forøvrig.

men når jeg kommer hjem til tom leilighet etter en skoledag, full i hodet og sulten, og attpåtil har begrenset tid til gilmore girls begynner, blir jeg tåpelige-madeleine. det problematiske er at madeleine fremdeles er tilstede. hun er helt tyst, men får likevel tåpelige-madeleine til å kverulere seg til sin vilje. tåpelige-madeleine har også en tendens til å si alt madeleine finner på høyt. og ikke minst, kommentere alle de teite tingene madeleine gjør. igjen, høyt. med andre ord, tåpelige-madeleine er den lille stemmen i hodet som kommer ut. og selv jeg, madeleine, synes dette er skummelt. samtidig tror jeg alle burde bli kjent med sin tåpelige versjon. ta den ut når en er alene.

forøvrig; som dere kanskje mistenkte - ja, jeg er en øksemorder.

utdrag fra tåpelige-madeleines monolog:
"jeg vil ha nugatti"
"ånei, de hopper i senga sammen!"
"ja, for DET var lurt madeleine!"
"nam, appelsinjuice!"