kjøkkenets kreasjoner del 1
jeg har imponert mine to medsammensvorne (okei, jeg vet jeg egentlig skulle sagt romkameratinner eller noe, men, medsammensvorne er fint!) med middagsplanlegging i flere uker. ja, jeg setter meg faktisk ned og bestemmer meg for hva jeg skal spise. de siste ukene har planlegginga mi gått i vasken, for jeg har hatt besøk og følt meg nødt til å unngå å planlegge i detalj hva vi skulle spise. for et par dager sider måtte jeg derfor kjøpe nødproviant slik at jeg har middag til plutselig-behov. valget falt på spagetti ala capri, boksen vi alle hater/elsker (stryk den som ikke passer). enkelt, greit. etter å ha spist en halv tallerken var jeg fortsatt sulten, men ekstremt mett på boksematen. jeg klagde min nød til kristin som først sa "men det er jo kjempegodt" før hun kom med knallreplikken;
"det er noe med lukten av spagetti ala capri... noe med lukten"
mens hun vandret ut til komfyren for å tømme mine boksematrester fra gryta.
"det er noe med lukten av spagetti ala capri... noe med lukten"
mens hun vandret ut til komfyren for å tømme mine boksematrester fra gryta.
1 Kommentarer:
Det ER noe med lukten, altså.
Legg inn en kommentar
<< Home