hilsen fra onkel reisende madeleine

jeg kan nå skryte på meg å ha reist lengst vekk, både i tid og sted, fra vår å så kjære leilighet. dette er rapporten:

på fjellet er det snø, ordentlig snø. det er stille om natta, og månen blir kun en liten prikk på bildet med mitt kompaktkamera. hytte er fint, leir med skolen er ikke dårligere.

når man så skal fra hjartdal i telemark til grimstad for helga, blir det trøbbel. jeg satt til slutt igjen med to reiseruter; a) bli med skolen tilbake til oslo, og så videre til grimstad derfra. cirka 7 timer reisetid. b) hoppe av på notodden, ta tog til nordagutu, vente på nordagutu i 1 time, tog til nelaug, vente litt på nelaug, så ned til arendal. cirka 5 timer reisetid.
siden nordagutu overraskende nok ikke er jordas navle, fristet det mer med tre timer sosialisering på buss med skolen enn denne ene timen venting på nordagutu, og valget falt på alternativ a. det jeg selvsagt ikke hadde tatt med i beregningene da var de mindre faktorene på bussen fra oslo til grimstad som 1) rushtid 2) mange passasjerer på en fredag og 3) dødsulykke utenfor arendal. disse faktorene fikk min tur fra oslo til grimstad, som egentlig skulle ta fire timer og tjue minuter, til å ta fem timer og femten minutter. i tillegg brukte jeg førtifem minutter i oslo på å komme meg fra den ene bussen til den andre.

altså hele ni timer i reisetid fra hjartdal i telemark til grimstad, som i følge gulesider skal ta 2 timer og 47 minutter. hurra!



forøvrig er det nesten sjokkerende hvor hjemme det er i leiligheten, og hvor lite hjemme det er her. det har nok noe å gjøre med de to vakre jentene jeg bor sammen med.