hjem kjære hjem

Jeg savner leiligheten. Egentlig savner jeg ikke det glamorøse livet med høy champagneføring vi stadig fører, eller de enorme festene og arrangementene vi har klart å stelle til, eller den ufattelig stygge sofaen (OK, så savner jeg den stygge sofaen.)

Men nå som jeg leser til eksamen fra tidlig morgen til tidlig kveld og så farter ut på aktiviteter rett etterpå rekker jeg bare det helt prekære i leiligheten - det er såvidt jeg tar meg tid til å dusje. Jeg savner å ligge utstrakt i stuen og se dårlig tv mens man sjekker hva som finnes i kjøleskapet som ikke er for vanskelig å lese. Jeg savner det gode nettverket vi hadde tilgang på som gjorde at vi kunne sørfe døgnet rundt uten å betale ett rødt øre. (eller blått øre, for den saks skyld)
Jeg savner å ligge helt potet på sofaen. Heldigvis har jeg informert studiekamerat om at "nei, søndag. Da kan jeg ikke lese. Da skal jeg... noe annet."

Da har jeg nemlig en gylden plan om å ligge plaff på sofaen med sjokoladen innen rekkevidde og Love Actually på repeat på den artige dvd-spilleren.